Andre teknikker
CFA-peler, Slissevegger, Borede peler
CFA-peler (Continuous Flight Auger piles) er lite anvendt i Norge. Imidlertid gir metoden en meget rask og effektiv løsning og innebærer ingen vibrasjoner. Peldiameteren varierer fra 300mm til 1200mm, og maksimum dybde er 33m
En naver av bestemt lengde blir brukt til å grave ut ønsket pelediameter til prosjektert fundamenteringsdybde. Foringsrør er overflødig. De utgravde massene blir løftet opp langs skovlene og fjernet på toppen. Når ønsket dybde er oppnådd, blir naveren trukket et stykke opp, slik at lokket som dekker den hule kjernen til naveren åpner seg. Dette lokket er nødvendig for å hindre at masser skal trenge inn under utgraving.
Betong blir deretter pumpet ned i den hule kjernen. Når nødvendig trykk er oppnådd, blir naveren forsiktig trukket opp.
Om nødvendig kan CFA-peler lett armeres.
Hele prosessen blir overvåket og kontrollert ved hjelp av et prosesstyringssystem, slik at en jevn og støtfri arbeidsoperasjon blir ivaretatt. Dette fører til at CFA-peling er miljøvennlig og dermed meget godt egnet i urbane strøk og muliggjør arbeider helt inntil eksisterende byggverk.
Mer informasjon om utførte prosjekter med CFA-peler finnes på sidene til vår samarbeidspartner Bachy Soletanche
Borede peler (Large Diameter Auger piles, LDA) kan ha en diameter på opptil 3000mm og dybde på over 50m. Bæreevnen kan økes ytterligere i for eksempel leire ved å utvide pelefoten opptil 6300mm i diameter. Produksjonen foregår ved at en naver blir boret inn i grunnen som en føring for et foringsrør.
Foringsrøret blir installert stykkevis bak den fremrykkende naveren, og virker som en støtte mot ustabil grunn. Andre måter å stabilisere grunnen på, slik som bentonitt eller polymerer, kan også brukes hvis grunnforholdene tilsier det. Foringsrøret blir installert ved hjelp av rotasjon.
Boringen foregår helt ned til fundamenteringsdybden. Etter at utgravingen er ferdig og foten rensket ren, blir armeringskurven ført ned. Deretter blir støperør plassert ned i hullet og betong blir pumpet inn fra bunnen av.
Slissevegger (diaphragm walls) kan konstrueres som permanente konstruksjoner, og medfører dermed mindre plasshensyn sammenlignet med konvensjonelle metoder som innebærer både temporære og permanente løsninger. Dette medfører raskere produksjon, siden ingen sekundære arbeidsoperasjoner er nødvendige.
Dessuten kan slissevegger konstrueres meget stive og dermed motstandsdyktig mot avbøyning. Det er også mulig å installere tverravstivere av slissevegger istedenfor vanlig grunnforankring.
Det finnes en mengde forskjellig utgravningsutstyr som muliggjør raskt og effektivt arbeid, som samtidig tilfredsstiller krav til vertikalitet og nøyaktig posisjonering. Det er også mulig å bore seg ned i fjell med spesialutstyr (Hydrofraise). Dessuten er det utviklet metoder som sikrer at skjøtene mellom slisseveggpanelene er vanntette (CWS joints).
Bentonittslurryen som brukes til å stabilisere veggene under utgraving blir renset for sand og grus i et separeringsanlegg og gjenbrukt.
Slisseveggpaneler kan installeres med bredder fra 0,5 til 1,5 m. Standardbredder er imidlertid 0,6, 0,8 og 1,0 m. Lengden på panelene varierer fra 3 til 20 m, men ligger vanligvis på 5 til 7 m. Optimal panellengde er fra 6,2 til 7,0 m. Dybden på slisseveggene kan være over 60 m avhengig av hva slags type grabb som brukes.
På bakkenivå etableres ledeveggen for grabben med ensidig forskaling med en dybde fra 1,0 til 1,5 m. Bredden er avhengig av bredden på panelet som skal installeres.
Valg av grabb avhenger av grunnforhold, eventuell fjellfot og fremdrift. Kabelgrabben har den fordelen at den lett kan skiftes ut med en meisel hvis hindringer skulle påstøtes. Den hydrauliske grabben graver ut noe raskere enn en kablegrabb. Hvis fjellfot skal etableres må utgravingen foregå med en Hydrofraise, som også er den raskeste utgravingsmetoden.
Etter at slissen er utgravd, flyttes endestykket over til den andre siden av elementet. Deretter skiftes bentonitten som brukes under utgraving ut med ren bentonitt, slik at det ikke er fare for forurensning av betongen under utstøping. Armeringskurven, som blir tilvirket på stedet, føres ned og betong blir pumpet inn gjennom vanligvis to utstøpingsrør avhengig av lengden på elementet.
Det er ingen armering mellom inntilstående paneler. Imidlertid er CWS-endestykket utformet slik at panelene er godt integrert i hverandre, og slik at vannet får en meget lang vei å følge. Dessuten blir det støpt inn en tetningslist (water stop) i skjøten mellom paneler, og det er dermed ingen fare for lekkasje.
Vertikaliteten på slisseveggene avhenger av hva slags type utsgravingsutstyr som anvendes:
– Kabelgrabb 1:80
– Hydraulisk grabb 1:150
– Hydrofraise 1:250
Siden endestykket i skjøtene mellom panelene brukes som leder for grabben, vil det ikke være noe problem med avvik i lengderetningen.
Slissevegger kan anvendes i de fleste typer masser. Imidlertid vil større innslag av steinblokker vanskeliggjøre utgravingen. Fyllmasser vil ofte føre til overheng i toppen av slisseveggen. De aller fleste hindringer kan enten fortrenges eller meisles bort. Hindringer som er smalere enn bredden på ledeveggene kan som regel grabbes ut. I bløt og sensitiv leire er slissevegger lite egnet.
Installeringsprosessen av slissevegger:
